Spillerutvikling og frafall

Norsk fotball har eksplodert i størrelse de siste 30 årene. Barne- og ungdomsfotballen er tidoblet i perioden, fra vel 2.000 lag til over 20.000 lag. I samme periode er jentefotballen etablert. I dag er en av fire fotballspillere en jente. Det har vært helt nødvendig for å gi fotballen legitimitet i alle leire i det norske samfunnet. I 2004 økte antall fotballspillere med over 10%, mens jenteandelen økte med over 20%. Dette er en suksesshistorie, som har brutt mange grenser de siste 30 årene.

 

Årsakene kan være mange, en av dem er sikkert forbundets vekstfilosofi og satsning på jentefotball. En annen kan være den at uorganisert fotball er flyttet fra løkkene inn i klubbene. Vi er nok i dag litt bedre i stand til å observere utviklingstrekk enn vi var med den uorganiserte fotballen, slik den var før 1970.

 

Alle suksesshistorier har sine litt mørkere felter. Jeg skal forsøke å belyse noen av disse. Min bakgrunn er fotballen i Hordaland. Jeg vil ikke påberope meg at alt stemmer på  nasjonalt nivå, men noen fellestrekk finner vi nok.

 

Utviklingstrekk.

 

Klubbene hadde tidligere 4-5 lag. Smågutte-, gutte- og juniorlag, samt A-lag og muligens B-lag. Alt bare hankjønn selvsagt. Varegg er i dag en gjennomsnittsklubb, som har omtrent 30 yngre lag. Klubben har opplevet tidoblingen i likhet med mange andre klubber. Tidligere var klubbene mye mer kompakte, med korte avstander til alle ledd. Fotballkompetansen var aldri veldig langt vekke.

 

I dag er forbindelseslinjene mye lengre enn tidligere. Vi ser også at utdannings- og kompetansenivået ikke har utviklet seg i samme grad utover i breddefotballen. Det er heller ikke å forvente. Antagelig vil dette innebære at kompetansen i mindre grad enn før blir ført ut til alle våre unge i trening og i kamp. På en annen måte kan vi si at tilbudene generelt sett er for svake. Jeg har ofte brukt uttrykket ”avfotballisering” på dette fenomenet. Hvis vi ønsker at ungene våre skal spille piano, ønsker vi selvsagt at læreren kan et minstemål på pianospilling. Slik bør det være i fotballen også.

 

Frafallet.

 

Dette begrepet er ofte nevnt som den store, stygge ulven i norsk fotball. Frafallet var nok der tidligere, men i den uorganiserte delen. En del av frafallet er naturlig,  og ikke noe vi skal bruke mye tid på her. Det er min oppfatning at vi i klubbene i vesentlig grad kan bli mye flinkere til å ruste opp våre tilbud til de unge. Spesielt fra 12-13 års alder og oppover. Det vil medvirke til at frafallet dempes kraftig.

 

Hvilke positive effekter får vi av dette? Hvordan kan vi gjøre dette? Hvilke krav stiller dette til klubbene? Spørsmålene er mange, og svarene er få. Jeg skal kanskje forsøke å svare på en litt omvendt måte. Vi i Varegg har siden 1999 bygget om våre tilbud til de unge på en måte, som har endret klubben i betydelig grad. Jeg skal ikke legge skjul på at vi i begynnelsen var fokuserte på toppdelen, men vi så ganske fort at vi fikk betydelige gevinster også på andre områder. Det viktige er at det ikke finnes få motsetninger, hvis noen. Skal forsøke å beskrive denne omleggingen, og deretter forsøke å besvare spørsmålene i avsnittets begynnelse.

 

Endrede tilbud i ungdomsfotballen.

 

Det første vi forsøkte å gjøre var å bygge opp en treningskultur i klubben, først på A-laget, deretter nedover i rekkene. Man kan sikkert gjøre det den motsatte veien også. Vi stilte minstekrav (på A-lagsnivå) til treningsfremmøte. Dette førte etter kort tid til sportslige fremganger, både på klubb- og individnivå.

 

Nå gir Varegg og Nordnes mange og gode tilbud til våre unge over 12 år. Ved å benytte seg av ulike trenings- og kamparenaer, er vi i dag mye bedre i stand til å yte differensierte tilbud til våre unge. En av hovedpillarene er dog at ingen skal ekskluderes. Alle er med på sitt eget nivå. Likevel erfarer vi at de unge gjerne vil bruke flere timer pr. uke i fotballen enn tidligere.

 

Hva gir dette oss av positive verdier? Vi ser først at våre beste spillere, når høyere nivåer enn tidligere. Vi ser også at disse trekker med seg mange av vennene sine. Disse trener også mer enn tidligere. Vi ser at frafallet bremser opp, og at vi som en konsekvens av dette, må bygge opp våre tilbud i de eldre klassene. Videre ser vi at miljøene våre blir flotte sosiale miljøer, der de unge trives. Jeg kan egentlig ikke stresse dette siste momentet nok. Vareggs ungdomsmiljøer på fotballsiden er inkluderende, sosiale og sportslig sterke. Det finnes ingen motsetninger her.

 

Lag kontra individ.

 

De aller fleste klubbene har et ganske ekstremt fokus på lag. Hovedgrunnen er kanskje den, at de er trenerstyrte. Dermed blir fokuset neste fotballkamp og en kortsiktig tidshorisont. Jeg ser ingen grunn til at vi skal belemre våre unge med kortsiktig resultatjag i det hele tatt. Selvsagt skal de vinne når de står på banen. Jeg tror at de unge er mer enn nok resultatbevisste som det er. Ingen grunn til å overfokusere på dette.

 

Hva gjør trenerne for å vinne fotballkamper? Jo, ofte topper de yngre lag for å vinne. Det er etter min mening ganske håpløst. Det betyr lite eller ingenting om vi vinner kamper i de yngre seriene. Ikke utvikler det fotballspillere heller. Hva gjør vi i Varegg? Vi benytter av den såkalte ”flytsonemodellen”. Det innebærer at vi lår noen av de mest treningsvillige og beste (i den orden) få spille og trene i eldre årsklasser. Det medfører at vi taper noen kamper, men det gir utvikling til den enkelte. Dette gjør vi helt opp til A-lag, som er en integrert del i denne næringskjeden. Det stiller krav til fleksibilitet i organisasjonen, men innebærer også at miljøene blir mer endringsorienterte. De gir også skikkelig stimuli til de unge.

 

Trenerne bør i et slikt system, sette sine egne ambisjoner om å vinne fotballkamper i bakgrunnen. Istedenfor bør man være opptatt av å gi de unge utvikling innen fotballen. Utviklingsperspektivet bør ikke bare være på det sportslige. Vi ønsker å gi de unge en utdanning i holdninger, og i forholdet til andre mennesker i grupper. Jeg er sikker på at foreldrene vil sette pris på disse dimensjonene. Dette er lærdom man kan ta med seg videre i livet i nesten alle settinger; utdanning, jobb, privatliv osv. Spillerutvikling har for meg en mye videre definisjon enn bare det sportslige.

 

Hva kan vi gjøre?

 

Utvikling av en treningskultur er en langsiktig oppgave. Det er viktig at man er seg bevisst dette. Utdanning av tillitsmenn og trenere er helt sentralt. Oppgaven er langt fra umulig, og dette vil også gi stimulans til disse gruppene. Videre bør klubber, som har over 20 lag, etter hvert få besatt roller som sportslig leder, trenerkoordinator, spillerutvikler og andre spesialfunksjoner.

 

Ved å bygge ut disse funksjonene, vil man over tid gi bedre tilbud til de unge. Man kan også bygge opp personer internt, slik at behovet for eksterne personer i mange fotballklubber, ikke er altfor stort. Tror også at dette kan gi utfordringer for mange i egen organisasjon. HFK gir allerede utdanningstilbud for trenerkoordinatorer og spillerutviklere. Regner med at disse og andre tilbud vil bli bedre fremover. Kompetanseutveksling utover klubbgrensene er også en annen måte å heve kompetansen på. Den nye soneordningen er et annet forum, som kan benyttes.

 

A-lag

 

Hvis vi skal driste oss til å karakterisere klubbene her, kan vi kategorisere dem i to hovedgrupper. Den første er A-lag med liten kontakt med klubbens junioravdeling. ”Betongskillet” er fremtredende her. Disse klubbene er nesten uten unntak trenerstyrte. Lederne glimrer ved sitt fravær. Her finner vi mange klubber i 2. og 3. divisjon. I et slikt system stanser ofte de unges utvikling helt opp i 18-19 års alderen. Den andre gruppen er breddeklubber, som har lite fokus på kvaliteten i A-lagstilbud (jfr. Varegg 1999). I begge disse gruppene stanser ungdommens sportslige utvikling opp i 18-19 års alderen.

 

Hvor er vi i Varegg? Forhåpentligvis ikke i noen av disse gruppene. Vårt A-lag er dypt integrert i vår øvrige fotballvirksomhet, og vice versa. Uten betongskiller, og med vekt på sportslig kvalitet. Dørene er på vid vegg for de unge. A-laget er klubbens sportslige ”kompetansebank”, og tilgjengelig for de som ønsker det. Det er også et betydelig mål for mange av våre unge. I fotballmiljøene i Varegg  er dette ikke noe debattema. Har en oppfatning at det finnes en del medlemmer i klubben, også i styrende organer, som ikke helt har denne forståelsen. Andre klubber som ligner oss er Norheimsund, Nordhordland og Stordsystemet.

 

Et ungdomstilbud uten et fornuftig A-lag rent sportslig sett, vil slite sterkt for å opprettholde kvaliteten på tilbudene for de unge. For de unge over 15 år er det vanskelig å forestille seg gode kvalitative tilbud, uten et sportslig oppegående A-lag.

 

Hvis det er tillatt å komme med et hjertesukk, så bør debatten i Varegg om A-laget være forgangenhet. A-laget er en nødvendighet for en videre satsning på ungdomstilbudene i klubben, mao. eksisterer det et symbiotisk forhold mellom A-laget og de yngre lagene. Varegg har i dag noen av kretsens beste ungdomstilbud, og A-laget er helt sentralt i denne virksomheten. A-laget gir videre sportslige referanserammer, og er et mål for mange av klubbens unge.

 

Konklusjon.

 

Jeg mener at en opprustning av de sportslige tilbudene vil gi flere, positive effekter. Denne oppfatningen bygger på praktisk erfaring de siste 6 årene. Vi ser at de unge ønsker flere og bedre tilbud. Samtidig er det viktig at fotballen tar vare på alle, det finnes ikke motsetninger her. Gode treningsmiljøer gir som resultat flere gode fotballspillere, over tid flere gode lag, og flotte, sosiale miljøer. I gode treningsmiljøer er gode holdninger en viktig faktor. Spillerne lærer også hvordan man skal interagere med andre mennesker i disse sosiale gruppene. Da driver vi spillerutvikling i vid forstand, og er med på å bidra i et totalperspektiv. Vi vil da også oppleve at frafallet dempes med alle de positive effekter det innebærer. Ikke minst sosialt. Og det er vel ikke så verst det?

 

Per Kolstad

16.03.05

(Innholdet i notat gir i hovedtrekk grunnlinjene i Vareggs fotballpolicy, men er i notatskriverens egen språkdrakt. Har han uttrykt ting som er direkte konflikt med klubbens policy, er det hans ansvar alene, og er ikke tilsiktet.)